Vitnesbyrdet til Nong I

Jeg er veldig takknemlig til Gud for å kunne skrive dette vitnesbyrdet.

Mitt navn er Nong I. Jeg har fire brødre og søstre, jeg er den yngste. Min far var en kristen, og det er jeg også nå. Min mor var buddhist. Da jeg var 2 år gammel ble min mor og far skilt. Jeg dro for å bo hos moren min, hennes familie og mine besteforeldre. Jeg husker ikke min far i det hele tatt fra denne tiden.

Min mor jobbet med å selge og kjøpe ting, og levde ikke mye hjemme. Jeg så ikke min mor veldig ofte. Min mor bare sendte oss penger til mat, og klær etc av og til, men kom ikke ofte hjem. Jeg likte ikke dette, for da min mor ikke var hjemme, slo mine besteforeldre meg ofte, og kalte meg den kristne barnet. De likte ikke at min far var en kristen, og forlot min mor. Min bror var også en kristen. Og de slåss med mine besteforeldre noen ganger.

En gang kom min far og besøkte oss, og han ga oss litt mat og klær. Men han bodde ikke lenge hos oss.
En dag sa han trengte for å gå tilbake til der han bodde. På grunn av dette jeg ønsket å dø. Da min far hørte dette sa han at han ville komme tilbake etter en 2-3 dager, men han døde ikke lenge etter. I lang tid trodde jeg ikke at han var død. Mine besteforeldre sa han var død, men jeg sa at han ville komme tilbake en dag. Jeg håpet han ville komme tilbake.

Det var bare min mor som kom tilbake. Min mor sa at hun nå ville bo hos oss. Men først måtte hun måtte reise bort litt først og gjøre noe, men hun lovet å ikke være borte lenge. Jeg så veldig fram imot at moren min ville komme tilbake. Ikke lenge etter kom en person med den dårlige nyheten om at min mor også hadde dødd. På den tiden var jeg 8 år gammel. Jeg trodde ikke at hun var død heller, men hun kom aldri tilbake.

Etter dette sendte mine besteforeldre oss til et barnehjem. På denne tiden jobbet min søster og bror. Fra jeg var 9 til 16 gav min bror meg noen penger fra det arbeidet han gjorde.

Fra denne tiden av stolte jeg ikke på noen eller trodde på noe. Jeg bare trodde på meg selv, og gjøre ting for meg selv. Jeg trodde ikke Gud kunne hjelpe meg lenger. Jeg trodde ikke Gud var på denne jord i det hele tatt. Hvis det var noen som kom og snakket til meg om Gud eller religion, ble jeg veldig sint.

Jeg bodde på barnehjemmet i 10 år. Jeg ønsket å bli lege og jeg prøvde å studere, men jeg kom ikke inn på skolen som kunne utdanne meg til å bli lege. Jeg hadde blant annet ikke nok poeng til å komme inn på skolen. På grunn av alt dette ble jeg virkelig deprimert. Jeg følte at jeg ikke har noen fremtid og håp. Jeg visste ikke hva jeg skal gjøre.

Etter dette flyttet jeg til min tante i som bodde i en by nær grensen til Thailand. Jeg dro dit alene. Da jeg bodde på dette stedet jeg hørt mye om Gud. Men jeg likte ikke det i det hele tatt. Jeg trodde ikke på det. En dag var jeg veldig deprimert, og min tante ville ikke slippe meg inn i huset. Denne dagen møtte jeg min tilkommende mann. Han delte evangeliet for meg. Jeg så på øynene hans og jeg kunne se at han snakket sant.

Vi snakket mye sammen. Han hadde et veldig omsorgsfullt hjerte. Han kom tilbake og gav meg en Bibel. Jeg begynte å lese i den. Da jeg leste om soldater som kom og tok Jesus i Johannes evangeliet, og hvordan han led mye, begynte jeg å forstå at Gud er kjærlighet, og hvor høyt han elsket verden. Jeg hadde aldri sett denne typen kjærlighet før i mitt liv. Hvis dette var sant, ville jeg ha denne og motta denne kjærligheten! Jeg ønsket også å vite mer om Bibelen og om Jesus. Jeg dro til en kirke i byen og der spurte jeg masse spørsmål.

Jeg ville vite hvordan jeg kunne bli en kristen, fordi jeg følte jeg var en synder og jeg ønsket å be Gud om tilgivelse for min synd. Jeg ville gi ham mitt liv! Jeg følte at livet mitt ikke var godt, jeg ønsket dette gamle livet vekk. Jeg ønsket også å reise og arbeide for Gud. Jeg flyttet ut fra min tantes hus, og arbeidet på et evangelisk senter i denne grensebyen. Der jeg jobbet gratis og fikk mat og en plass å bo.

Jeg forstod også at jeg ikke bare kunne stole på meg selv og å gå min egen vei lenger. Jeg trodde også at det ikke var Guds vilje at jeg skulle bli en lege. Jeg følte Gud kalte meg til å gå og undervise barn som på en søndagsskole. Tanten min likte ikke dette, men jeg hadde stor gleden av å gjøre dette. Jeg hadde fred, og på grunn av dette jeg ønsket å gå med Jesus og gjøre hans vilje. Jeg ønsket ikke å gå andre veier. Det jeg ønsker å gjøre er å ta vare på folk som ikke har en mor eller far, og dele om Guds kjærlighet til andre mennesker. Jeg ønsker å lære barn å tilbe Gud, og dele historier om Gud fra Bibelen til barna. Jeg tror dette er Guds vilje for meg nå.

I dag bor jeg i Thailand sammen med min mann, han som ledet meg til Gud. Nå har Gud velsignet meg med en stor kristen familie. Jeg har også født en datter, som vi har kalt Hosianna, fordi hun ble født på palmesøndag.