Selv om vi er mot slutten av januar, kan jeg ta med litt av det som skjedde under julefiringen her i Fang.
I år hadde vi rundt 10 fester rundt omkring i Fang området. Vi hadde to store fester på skolen vår. Den ene var ungdomsfesten, der mange av våre tidligere studenter kom. Vi telte over 120 personer her.
Julefesten på skolen vår i år var veldig vellykket, og den beste til nå. Vi hadde bestilt mat til over 300 personer, men det var så absolutt ikke nok. Jeg fikk ikke helt telt, men vi tror det kom rundt 500 personer denne kvelden. De fleste var shanfolk, og kanskje rundt 350 var ikke kristen, og mange hadde ikke hørt juleevangeliet før.
Da det norske filmteamet var her for å lage en presentasjonsfilm/dokumentar av arbeidet vårt, tok jeg dem med til en venn av meg som bor nære grensen til Burma og ved fjellene.
Min shanvenn tok oss videre med opp til fjellene på en litt dårlig vei, og der var det noen shan som jobbet på en appelsingård. Vi traff først en gammel dame, med svarte tenner, som ikke var helt ved sine fulle fem. Filmteamet prøvde å intervjue henne, men det var ikke så vellykket.
Les Sai Tsei sin sterke historie! Tsei er en av gutten våre som går på skolen vår i Fang. Han er nå tretten år, en ivrig kristen som nylig døpte seg, og han måtte rømme fra hjemlandet sitt.
Fredagen den 11 september skrev Korsets Seier et stykke om denne gutten. Hvis du har KS kan du lese også mer om arbeidet vårt i denne avisen.
I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Jeg spurte en norsk familie, som er venner av meg og som jobber i Burma, om de ville komme og ha en fire dagers seminar for oss om ekteskap og familie. Det ønsket de gjerne, og det var vi veldig glade for. De hadde en veldig bra og utfordrende undervisning, og jeg kan se på staben vår at det har skapt forandringer i dem. Staben vår ble også inspirert til og underviste andre igjen om ekteskap etter dette. Vi håper på å gjenta dette neste år.
To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte de om vi hadde hatt undervisning om Den Hellige Ånd for dem, og jeg svarte at det hadde vært en stund siden.
Dette med Den Hellig Ånd var også noe som hun jeg leder arbeidet sammen med her i Fang, min medleder, hadde tenkt på en stund, og hun hadde lyst og bedt om at staben skulle få oppleve en berøring av Guds kraft.
Hun spurte meg også om jeg kunne ha litt undervisning om dette en dag under treningen. Dette er et tema som jeg liker å undervise om, så jeg sa ja og fant fram mine notater.
En av shan jentene som regelmessig kommer på møtene våre, har vært frelst i over 1 år, og hun jobber i et bakeri. En dag, mistet en av hennes medarbeidere sin lommebok, og han spurte henne, er du en Kristen? Hun sa ja! Han sa, hvis jeg får min lommebok tilbake skal jeg bli en Kristen. Hun la sin hånd på han og ba om at han skulle få den tilbake. Det helt utrolige er at han fikk lommeboka tilbake. Den var sendt helt fra Bangkok ca. 700 km fra Chiang Mai, selv om han mistet den på markedet i Chiang Mai. Dette var veldig trosbyggende for henne å oppleve.